Her lærer du om metoder for bedøving og avliving av fisk som ivaretar dyrevelferd i slakteprosessen. Les om elektrisk bedøving (våt og tørr) og slagbedøving, og hvordan sikre at fisken er bevisstløs før avliving. Få innsikt i hvordan riktig utførte metoder reduserer stress og lidelse for fisken.
Norsk dyrevelferdslov krever at velferden til alle dyr, også fisk, ivaretas på en forsvarlig måte under slakting. Dette innebærer at fisken først må bedøves for å bli bevisstløs, og deretter avlives mens den fortsatt er bevisstløs. Målet er å minimere stress og lidelse mest mulig, og å sikre en så skånsom avliving som mulig.
Ved slakting av laks brukes vanligvis elektrisk strøm eller slag mot hodet som bedøvingsmetoder, etterfulgt av avliving ved bløgging. Når disse metodene utføres riktig, gir de umiddelbar bevisstløshet og sikrer at fisken dør uten unødig lidelse. Det finnes også andre bedøvingsmetoder, som kjemisk bedøvelse (anestesi). Tidligere ble fisk bedøvd med høye konsentrasjoner av CO₂, men denne metoden ble forbudt i 2012 fordi den gir kvelningsfølelse.
Elektrisk bedøving av fisk
Elektrisk bedøvelse kan brukes på alle oppdrettsarter i Norge. Metoden innebærer at det dannes et elektrisk felt over fiskens hjerne, enten direkte ved at fisken kommer i kontakt med to elektroder, eller indirekte ved å generere et elektrisk felt i vannet.
Bevisstløshet fremkalles ved at sentralnervesystemet forstyrres direkte av elektrisk strøm, noe som deaktiverer det i en viss periode. Dette kan observeres ved at fisken ofte får et epilepsilignende anfall rett etter strømeksponering, før den mister alle basale reflekser og ligger i ro.
Det finnes to hovedtyper av elektrisk bedøving: våt og tørr. Effekten av bedøving avhenger av metoden (våt eller tørr), fiskeart, fiskestørrelse, ledningsevnen til fisken og strømparametere som voltstyrke, pulstype og frekvens.
Elektrisk bedøving i vann – Våt bedøving
Våt bedøving betyr at fisken bedøves mens den er i vannet. I denne prosessen utsettes fisken for elektrisk strøm i et kammer eller rør. Forskning har vist at laks blir bevisstløs når den utsettes for et elektrisk felt på 200 volt/m med en frekvens på 50-200 hertz vekselstrøm i ett sekund i sjøvann.
Det er viktig å påføre riktig strømstyrke, spenning og varighet under bedøvelsen. Hvis disse parameterne er for lave over en viss tid, kan fisken se ut som den er bedøvet, men egentlig har den ikke evne til å bevege seg, selv om den fortsatt er ved full bevissthet.
Metoden er svært effektiv til å bedøve større mengder fisk, men feil strømforhold kan gi uønskede blodflekker og ryggbeinsbrudd om strømforholdende ikke er riktige. Dette påvirker sluttproduktets kvalitet og utseende.
Elektisk bedøving – tørr
Tørr bedøvelse er mest brukt i den delen av oppdrettsnæringen som benytter automatiserte systemer. I disse systemene er fisken ikke nedsenket i vann. I stedet føres den over et transportbånd, hvor plateelektroder plasseres mot fiskehodet. Det automatiserte bedøvingssystemet overfører deretter en elektrisk strøm fra fiskens hode gjennom kroppen (figur 7).
Den norske lovgivningen krever at fisken blir bevisstløs innen 0,5 sekunder. Siden bedøvelse er midlertidig, bør bløgging utføres innen få sekunder etter at fisken er bedøvd. I stedet for å bruke enten vekselstrøm eller likestrøm alene, anbefales en kombinasjon av begge for mer effektiv bedøvelse og redusert skadefrekvens.
Strømstyrken kan variere fra 0,5 til 2,5 amper, spenningen fra 50 til 400 volt, og frekvensen fra 50 til 500 hertz, avhengig av fiskens størrelse. Automatiserte maskiner som bedøver og bløgger fisken («Stun and bleed» maskiner) er mye brukt i slakterier. Disse maskinene benytter roboter med spesialiserte kniver som utfører presise gjellekutt på det optimale punktet for å sikre effektiv blodtap rett etter bedøvelse.
Den norske lovgivningen krever at fisk blir bevisstløs innen 0,5 sekund. Siden bedøving er reversibel, bør bløgging utføres innen sekunder etter at fisken er bedøvd. For mer effektiv bedøvelse med færre skader anbefales en kombinasjon av vekselstrøm og likestrøm, i stedet for å bruke bare én type strøm. Strømmen kan variere fra 0,5 til 2,5 amper, spenningen fra 50 til 400 volt avhengig av fiskestørrelse, og frekvensen fra 50 til 500 hertz. Automatiserte «stun and bleed» maskiner er mye brukt i akvakulturanlegg (figur 7). Disse maskinene har roboter med spesialiserte kniver som utfører presise gjellekutt for å bløgge fisken på det optimale stedet rett etter bedøvelse.
Fordeler og ulemper ved elektrisk bedøvelse:
Slagbedøving
Bedøving ved slag mot hodet kan utføres manuelt eller med automatiserte systemer. Metoden bruker en ikke-penetrerende bolt som gir et kraftig slag mot fiskens hode. Dette skaper en sjokkbølge og skade på hjernen som gjør at fisken blir bevisstløshet umiddelbart, og død dersom det gjøres riktig. Manuell bedøvelse passer best for et lite antall fisk, siden resultatet avhenger av arbeidernes ferdigheter. Faktorer som tretthet og mangel på erfaring kan påvirke hvor effektivt bedøvelsen gjennomføres.
Slagbedøveren må ha nok kraft til å gi bevisstløshet og hjerneblødning, som hindrer fisken i å gjenvinne bevisstheten. Bolter som brukes ved slagbedøving kan ha ulikt utseende (Figur 8). En flat sylinderbolt er mer effektiv enn kjegleformede bolter eller pigghammere. En utfordring med slagbedøving er treffsikkerheten, da fisken kan ha varierende hodestørrelse, selv ved samme fiskevekt. Men dagens automatiserte slagbedøvere har høy nøyaktighet og treffer riktig 90-100% av gangene.
Figur 8. Bolter som kan brukes ved slagbedøving: kjegle- (venstre), pigg- (midt) og flatendesylinder (høyre). En flat sylinderbolt er mer effektiv enn kjegle- eller piggbolt. Foto av Frode Kjølås.
Fordeler og ulemper med slagbedøving:
