Etter bedøving transporteres oppdrettsfisken til bløgging på et transportbånd. Bløgging er et viktig steg for å avlive fisken og sikre at den er død ved å tappe blodet, mens utblødning refererer til tømming av blodet fra fisken. Disse to begrepene brukes ofte om hverandre for å beskrive samme prosess. Å avlive fisken uten først å bedøve den anses ikke som humant.
Hovedhensikten med bløgging og utblødning er å fjerne blodet for å sikre et produkt av høy kvalitet og god mattrygghet. Laks inneholder omtrent 2-4% blod. Fiskeblod er ikke bare uønsket utseendemessig, men det inneholder også hemoglobin, som kan fremskynde forringelsen av fiskekjøttet ved å oksidere fett og skape gode vekstvilkår for mikroorganismer. I dagens havbruksnæring utnyttes alle deler av fisken – bortsett fra blodet.
Den vanligste avlivingsmetoden er bløgging, der gjellene skjæres over på den ene siden eller på begge sider av hodet. Dette gjøres ved at kutte hovedblodåren fra hjertet, enten med et strupekutt eller ved hodekapping. Det forskes også på andre metoder, som bruk av kald saltlake eller mettet CO2, for å avlive fisken. Dårlig utført bløgging kan skyldes dårlig gjellesnitt, noe som fører til utilstrekkelig fjerning av blod. Fisk som sløyes direkte uten først å kutte over gjellene, kan ha mer blodrester enn fisk som bløgges før sløying.
Faktorer som påvirker utblødning:
Etter bløgging og utblødning går fisken videre til sløying, sortering, prosessering og pakking.
Best resultat fra bløgging får vi når fisken er rolig, dør raskt, og blir kjølt og prosessert raskt.
