Fasting før slakting


Det er krav om at fisken fastes før slakting for å bidra til god hygiene og et sluttprodukt av god kvalitet. Dette oppnås ved å stoppe fôringen slik at fordøyelseskanalen tømmes og fôrrester ikke forurenser fiskekjøttet før, under eller etter sløying. Det er også viktig å unngå at gjødsel fra fisken forurenser vannet som fisken transporteres i, på vei til slakteriet. Standard praksis er en fasteperiode på 5–14 dager. Varigheten kan likevel variere avhengig av sesong, fiskestørrelse, logistikk, transportmetode og slaktekapasitet.

Tarmtømming går tregere i kaldt vann og hos større fisk enn hos mindre. Fasteperioden kan også variere innen samme merd, siden fisken ofte må transporteres i flere omganger. Det betyr at den første fisken som tas opp vil ha en kortere fasteperiode enn den siste fisken som fraktes til slakteriet. 

Fasteperioden har lite negativ innvirkning på laksen fordi den er vekselvarm, har lavt stoffskifte og derved lavt energibehov. Fasting før slakting reduserer både fôrforbrenning og oksygenbehov, noe som gjør fisken roligere, mer stresstolerant og fører til mindre utslipp av CO₂ og NH₃ under transport. Transport av fisk med tom tarm gir også bedre hygiene og vannkvalitet, noe som styrker fiskevelferden.

For laks som oppdrettes ved varierende temperatur benyttes døgngrader i stedet for antall dager for å forutsi vekttapet ved fasting, siden alle prosesser i fisken påvirkes av vanntemperaturen. Som det fremgår av figuren nedenfor, er vekttapet ikke lineært med fastetid, men høyest i begynnelsen.

Vekttap ved fasting kan beregnes med ligningen Y = 3 × døgngrader0.57.

Figuren nedenfor viser et eksempel på beregning av vektap ved fasting/sulting.

Figur 1. Vekttap ved sulting av laks (2-5 kg) i forhold til døgngrader. Resultatene er basert på sulting av laks med tom tarm. Av Olai Einen (1998).