#vekselvarme dyr – kroppstemperaturen veksler i overensstemmelse med omgivelsenes temperatur.
#anabolisme – biokjemiske prosesser eller syntesereaksjoner i dyra, der store molekyler dannes fra enklere forbindelser. Motsatsen til anabolisme er katabolisme.
#katabolisme – biokjemiske nedbrytningsprosesser der større organiske molekyler brytes ned til enkle forbindelser, samtidig som fri energi frigjøres.
#homeostase – organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysisike-kjemiske forhold i det væskemiljøet som omgir de enkelte celler.
#pylorusblindsekkene – fingerlignende utløper fra magesekkregionene (pylorus) i overgangen til tynntarm.
#gallesyre – gallesyrer er en gruppe organiske syrer som er viktige for fordøyelsen av fett i tarmen, blant annet ved at de finfordeler og emulgerer fettpartiklene, som dermed lettere kan spaltes og absorberes s fra tarmen.
#glukoneogenese – nydannelse av glukose fra ikke-sukker ved reversering av glykolysen hovedsakelig i leveren. Glukoneogenesen bidrar til å regulere glukosekonsentrasjonen i blodet.
#osmoregulering – samlebetegnelse på de prosessene som bidrar til at konsentrasjonen av vann og salter holdes på et stabilt nivå.
#tilsynelatende fordøyelighet – differansen mellom det proteininnholdet en finner i fôret og det innholdet en finner igjen i gjødsla. Er et begrep for protein fordøyelighet som ikke er korrigert for endogene N kilder som skilles ut i tarmkanalen. Sann fordøyelighet er imidlertidig korrigert for disse.
#micelle – partikkel dannet ved kobling eller sammenpakking (aggregering) av like molekyler. Micelle brukes vanligvis om fettstoffer (lipider) omgitt av et skall av amfipatiske molekyler som vender de vannløselige endene ut mot det omgivende vannet.
#eikosanoider – signalmolekyler som produseres inni cellene ved oksidering av lange, flerumettede fettsyrer. De er blant de mest potente regulatoriske molekylene for cellulær funksjon vi kjenner, og syntetiseres av nesten alle cellene i kroppen. De virker hovedsakelig som lokale hormoner i mikromiljøet til cellene, og har ofte forskjellig effekt på ulike vev.
#vakuumcoating – prosess som brukes for å få inn store mengder fett i ekstrudert fôr. Tilføringen av olje skjer delvis i atmosfærisk trykk og delvis i vakuum i en” vakuumcoater”. Vakuumet sørger for at oljen trenger dypest mulig inn i pelleten, slik at riktig metning oppnås.
#kitin – stort polysakkarid laget av kjeder av modifisert glukose. Kitin finnes i eksoskelettene til insekter, celleveggene til sopp og visse harde strukturer hos virvelløse dyr og fisk. Kitin er det nest vanligste polysakkaridet på jorden, etter cellulose.
#astaxantin – rødfarget fargestoff (karotenoid) som finnes i planter og dyr, særlig krepsdyr.
#antioksidanter – fellesbetegnelsen på en stoffer som blant annet hemmer oksidasjon og de frie radikalene i kroppen.
#gelatinisering – bryting av de intermolekylære bindingene og de organiserte strukturene mellom glukosekjedene i stivelsen ved varme og i kontakt med vann eller vanndamp.
#epipelagisk sone – den øverste delen av havet, som omfatter overflaten ned til en dybde på omtrent 200 meter. Dette er området der sollys kan trenge gjennom og støtter fotosyntese, og det er vanligvis det mest biologisk aktive laget i havet.
#laminarin – et lagringspolysakkarid fra brunalger som har rekke bioaktive egenskaper som fek. antioksidant, anti-tumor, antikoagulant, antikarsinogeniskt, immunmodulerende, anti-inflammatorisk, og nevrobeskyttende egenskaper.
#fucoidan – langkjedet sulfatert polysakkarid som finnes i forskjellige arter av brunalger, og som har en rekke bioaktive egenskaper som immunmodulerende, antivirus, antiinnflammatorisk, antibakterielle og antioksidant egenskaper
#funksjonelle fôr – fôr som i tillegg til næringsstoffer, inneholder biaktive komponenter som kan fremme dyrehelse
