Kjøling og frysing under slakteprosessen i lakseoppdrett


Temperaturen må holdes lav gjennom hele verdikjeden, fra fisken slaktes til den når forbrukeren. Kjøling bremser aktiviteten til de naturlige enzymene i fisken, som gradvis bryter ned fiskekjøttet etter at fisken er slaktet. Samtidig reduserer lav temperatur veksten av bakterier. Dette gjør at nedbrytingen går saktere, slik at fisken holder seg fersk lenger og kvaliteten bevares. I havbruksnæringen brukes ulike kjølemetoder under transport, i slakteanlegg og frem til markedet.


Kjøling med våt is

Våtis er mest brukt i oppdrettsnæringen for å kjøle ned fisk og for å holde temperaturen lav på fisk som allerede er nedkjølt. Sløyd fisk som lagres på is har vanligvis en holdbarhet på rundt 17 dager. For å bevare kvaliteten under transport pakkes hel fisk og fileter ofte i kasser laget av ekspandert polystyren, bedre kjent som EPS eller isopor. EPS-kasser har gode isolerende egenskaper og bidrar til å holde temperaturen lav og stabil gjennom hele transporten.

Hel fisk pakkes direkte sammen med is, mens fileter vanligvis pakkes i plastposer for å unngå direkte kontakt med isen. Isens viktigste oppgave er å holde fisken kald under transport. Derfor må fisken være godt nedkjølt før pakking, slik at isen ikke brukes til å kjøle ned varm fisk, men kun til å opprettholde den lave temperaturen gjennom transporten.

Når fisk pakkes i EPS-kasser, kan is utgjøre opptil 20 % av innholdet. En kasse med kapasitet på 27,5 kg kan for eksempel inneholde 22,5 kg fisk og 5 kg is. Mange bedrifter har vist at ismengden kan reduseres uten at det går utover fiskens kvalitet. Dette krever god kontroll på kjøleprosessen slik at fisken er tilstrekkelig nedkjølt før pakking. Når fisken allerede holder lav temperatur, trenger isen bare å opprettholde den kalde temperaturen under transport.

Det er flere fordeler med å redusere ismengden. Når en større andel av kassens volum kan brukes til fisk i stedet for is, kan hver kasse romme mer fisk. Dette gjør transporten mer effektiv og reduserer transportkostnadene per kilo fisk. Samtidig er det en miljøgevinst, fordi behovet for energi til produksjon og transport av unødvendige mengder is blir mindre.

Ifølge regelverket bør temperaturen i fisken være under 2 °C før den pakkes med is, og helst så nær 0 °C som mulig. Dersom fisken er varmere, kreves mer is for å senke temperaturen til ønsket nivå. Det kan være en utfordring med tilstrekkelig nedkjøling av fisken når temperaturen i sjøen er høy, fordi fisken da også har høyere temperatur ved slakting. Hvis fisken ikke kjøles godt nok ned før pakking, vil mye av isen brukes til å kjøle ned fisken og isen vil smelte raskere. Høy temperatur i fisken og smeltevann i kassene gir raskere kvalitetsforringelse av fisken og risiko for at slimete smeltevann lekker ut og gir glatte transportforhold og dårlig lukt.

Bildetekst: Retting av laks i kassen slik at fisken ligger med ryggen opp før ising (over) og regnbueørret pakket i kasse med is med ryggen opp (under) (Video og foto Turid Mørkøre)


Nedkjølt sjøvann

Nedkjølt sjøvann, ofte kalt RSW (Refrigerated Seawater), brukes til å kjøle ned fisk. Metoden brukes både ved transport av levende og død fisk, og på slakteanlegg.

Brønnbåter benytter RSW for å kjøle ned levende fisk etter at den er lastet om bord, med temperaturer mellom 3 og 5 °C. Levende fisk bør ikke holdes ved så lave temperaturer som 0,5 °C, da dette øker risikoen for kulderelaterte problemer (f.eks. kulderigor). Bløggebåter og slaktebåter bruker RSW etter at fisken er avlivet, med temperaturer i RSW tankene mellom -1 til +1 °C. Siden det kalde sjøvannet er i direkte kontakt med fisken, er bruk av RSW en effektivt måte for rask nedkjøling av fisken og som bidrar til å bevare kvaliteten.

I slakteanlegg kan RSW brukes til å kjøle ned fisken under utblødning og etter sløying før den pakkes. Dette sikrer at fisken får en lav temperatur før pakking og videre transport og lagring. Det er viktig å ha god hygiene og kontroll på vannkvaliteten i RSW-tankene, fordi bakterier og urenheter i vannet kan spre seg til fisken i tanken og redusere holdbarheten og kvaliteten på hele partiet.

Siden sjøvannet er i direkte kontakt med fisken, er RSW en svært effektivt måte å kjøle ned fisken på, og bidrar til å senke behovet for is i transportkassene, siden fisken har lav temperatur allerede ved pakking. Slik efektiv kjøling bidrar også til å hemme kvalitetsforringelse av sluttproduktet. RSW-systemer kan imidlertid kreve høye investeringskostnader.


Superkjøling

Superkjøling er en metode som raskt senker temperaturen på fisken til nær eller under dens frysepunkt. For laks er frysepunktet på -1.7 til -2 grader. Når fisken superkjøles til en temperatur litt over frysepunktet, for eksempel mellom -0,5 til -1.5 grader, unngår man dannelse av iskrystaller i produktet. Hvis fisken derimot superkjøles til under frysepunktet, kan det dannes iskrystaller.

Superkjøling, også kjent som «subkjøling», «partiell frysing», «overflatefrysing», «dypkjøling», gjør at fisken fungerer som sitt eget interne kjølelager. Ved bruk av superkjøling, i stedet for å kjøle ned fisken med is, oppnås høyere utnyttelse av lastevolumet (kg fisk per lastbil), sparte transportkostnader og lavere klimagassutslipp.

Superkjøling kan gjøres med nedkjølt sjøvann, skallfrysing eller ved bruk av tørris:

Nedkjølt sjøvann (RSW): Fisken legges i utblødningstanker med kaldt sjøvann på -0,5 til -1,5 grader etter slakting. Salt kan tilsettes i vannet for å senke frysepunktet. Fisken blir superkjølt i løpet av 1-3 timer, avhengig av temperaturen på vannet, starttemperaturen på fisken og mengde fisk i tanken. 

Skallfrysing: Fisken påføres lave temperaturer over kort tid, slik at et tynt islag dannes på overflaten. Dette gjøres ved å sende kalde luftstrømmer over fiskeproduktet, ned til mellom -30 og -60 °C. Skallfrysing er spesielt velegnet for filetprodukter.

Tørris i kasse: Tørris er CO2 i fast form med en temperatur på -78,5 °C. Tørris legges i kasser sammen med fisken, og i løpet av få timer har CO2 fordampet og fisken har fått en temperatur under 0 °C.   

Ved superkjøling kan mer fisk pakkes i hver kasse, siden is ikke er nødvendig. Dette gir lavere drivstofforbruk per kilo fisk under transport, reduserte transportkostnader og lavere klimagassutslipp. Samtidig kan metoden kreve kostbart utstyr og økt behov for overvåking og kontroll. Ved superkjøling kan fisken eller filetene bli stive, som kan gjøre effektiv pakking mer utfordrende. Uten is i kassene øker risikoen for temperaturstigning fra superkjøling frem til sluttkunde. Svingninger rundt frysepunktet under transport kan føre til økt iskrystalldannelse, væsketap og dårligere tekstur, mens for høy temperatur kan redusere holdbarheten.

Bildetekst. Superkjølt laks ved skallfrysing (Foto: Nofima)


Frysing

Frysing er mye brukt for å bevare matvarer ved å senke temperaturen under frysepunktet. Frysing forlenger holdbarheten og bidrar til å bevare både kvalitet og næringsinnhold etter tining. I laksenæringen fryses hel fisk, sløyd laks eller lakseprodukter før eksport og salg. Mesteparten av norsk oppdrettslaks eksporteres som fersk sløyd laks med hode (HOG), mens bare rundt 5 % eksporteres frossen. Prisforskjellen mellom fersk og frossen laks varierer over tid. Fra 2020-2025 lå prisen på frossen laks om lag 5 % lavere enn prisen for fersk laks. Ser man på utviklingen over lenger tid, fra 2020 – 2026, har prisnivået for fersk og frossen laks vært omtrent det samme.

Bildetekst: Utvikling i pris på fersk og frossen oppdrettslaks fra år 2000 og frem til 2026. For 2026 er pris per kilo vist frem til uke 22. Figuren er basert på data fra SSB, statbank.

Flere faktorer påvirker kvaliteten av laksen i fryseprosessen:

3. Fryselagring. Frysing forsinker kvalitetsforringelse, men den stopper den ikke. Temperaturen ved fryselagring bør være på minst -18 °C, gjerne på -30 °C, for å forsinke kvalitetsforringelse.


*En dypere redegjøring for effekter av frysing på produktkvaliteten er gitt under tema «Produktkvalitet» (KOMMER).