Sortering og pakking → Havbrukslære

Tilbake til Slakting

Etter sløying og vasking blir fisken raskt kjølt og pakket for å bevare ferskheten, eller sendt til videreforedling, avhengig anleggets innretning. Noen slakterier har egne fileteringsavdelinger, der fisken kan gå direkte til filetering etter sløying. Etter sortering pakkes fisken enten i kasser med is som fersk fisk, eller som frossen fisk til nasjonale og internasjonale kunder.

Den norske oppdrettsnæringen klassifiserer frivillig all sløyd laks med hode (head-on-gutted, HOG) i tre hovedklasser etter størrelse og kvalitet, i henhold til industristandarden NBS 10-01 for laks og NBS 10-02 for regnbueørret (NISF, 1999):

Oppdrettsfisk deles inn i tre ulike kvalitetsklasser

Den norske oppdrettsnæringen klassifiserer frivillig all sløyd laks med hode (HOG) i tre hovedklasser etter størrelse og kvalitet, i henhold til industristandardene NBS 10-01 for laks og NBS 10-02 for regnbueørret (NISF, 1999). De tre kategoriene oppdrettsfisken vurderes som er Superior-, Ordinær- og Produksjonsfisk. Utvid boksene nedenfor for å lese mer om hva som kjennetegner hver kategori.

Sup-fisk er av høyeste kvalitet, uten vesentlige feil eller mangler. Over 90 % av norsk oppdrettslaks og regnbueørret klassifiseres som superior, men andelen varierer med sesong og lokasjon. Mesteparten av eksportert laks er av sup og ord-kvalitet, hvor 85 % eksporteres som sløyd fersk, hel fisk med hodet.

Ord-fisk er konsumerbar fisk med kun mindre kvalitetsfeil.

Prod-fisk har synlige fysiske skader eller feil som påvirker utseendet. Eksempler på avvikende utseende som fører til nedklassifisering er vesentlig skjelltap og sår, tynn kroppsform samt misdannelser av ryggrad og hodet. Kjønsmoden fisk med synlig kjønnsdrakt (mørkt eller prikket skinn) og fisk med feilskjær blir også nedklassifisert til prod-fisk. Det er ulovlig for norske selskaper å eksportere prod-fisk, noe som gjør at den må feilrettes i Norge før eksport.

Prodfisk er den laveste kvaliteten som fortsatt kan godkjennes for mat. Dette er ifølge forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 17 hvor det står: «Oppdrettet fisk skal sorteres innenlands slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til menneskelig konsum. Fisk med slike feil kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum kan foretas».

Kategorier av prod-fisk:

Prod B: Deformert, sår, kjønnsmoden
Prod A: Liten, dårlig kondisjonsfaktor, feilskjær

Produksjonsfisk: Andel, årsaker og videre behandling i norsk fiskeindustri

Mattilsynet begynte å registrere mengden prod-fisk av det totale slaktevolumet i 2018.

I 2022 utgjorde prod-fisk 11,5 % av det totale slaktevolumet, med høyest andel om vinteren på grunn av vintersår. I 2024 økte andelen prod-fisk, hovedsakelig på grunn av at flere fisk hadde hudsår, som også skyltes angrep av perlesnormaneter . I 2025 sank andelen av laks nedklasset til prod-fisk betydelig, siden problemene med hudsår avtok og angrepene av perlesnormaneter var færre.

Statistikken fra Mattilsynet viser at andelen prod-fisk svinger fra år til år. Generelt er hudsår en vesentlig årsak til nedklassifisering. Siden regelverket krever at laks og regnbueørret som er nedklasset til prod-fisk ikke kan eksporteres før de er feilrettet, øker graden av bearbeiding i Norge når andelen fisk nedklasset til prod-fisk er høy. Feilretting innebærer ofte filetering og avskinning.

Figur: Andel fisk nedklassifiert til prod-fisk i 2022 (kilde Mattilsynet)

Fisk i dårligere tilstand enn prod A og prod B kan ikke brukes til mat for mennesker og går ofte til kverning og ensilasjeproduksjon. Eksempler på slik fisk er selvdød fisk, fisk som har falt på gulvet (gulvfisk) og utkastfisk.

Tilbake til Slakting