Her får du en oversikt over hvordan levende og død fisk transporteres til slakteri, betydningen av transportmetode for fiskens velferd og kvalitet, og hvilke faktorer er viktige å ta hensyn til.
DETTE AVSNITTET ER UNDER UTVIKLING
Innhold
- Transport med brønnbåt
- Bløggebåt
- Slaktebåt
I oppdrettsnæringen er fartøy det mest brukte transportmiddelet for både levende og slaktet fisk fra merd. De vanligste fartøyene er brønnbåter og bløggebåter for transport av henholdsvis levende og død fisk. Det er viktig å håndtere fisken riktig, følge strenge hygieneforskrifter og kontinuerlig overvåke temperatur- og vannkvalitet for å sikre god fiskevelferd og fiskekvalitet. Fra slakteri brukes land- og lufttransport for å frakte fisk ut av landet, til videreforedling og ut til marked.
En trygg og effektiv transport av levende fisk krever gode hygienerutiner og kontroll på både vanntemperatur og vannkvalitet, samt adferden til fisken. Vannkvaliteten styres gjennom kontroll av oksygeninnhold, CO₂-nivå, pH, strømforhold og mengden partikler i vannet. Gode transportforhold og vannkvalitet reduserer stress og bidrar til god fiskevelferd og produktkvalitet og lagringsdyktighet.
Transport av fisk med brønnbåt
I 2024 var 106 brønnbåter i drift i Norge. I tillegg til frakt av slakteklar fisk, benyttes brønnbåter til behandling av fisk med lakselus eller amøber, transport av settefisk fra landanlegg til anlegg i sjø samt sortering og flytting av fisk mellom merder.
Transport av levende fisk er en kjerneoppgave for brønnbåter, som er utstyrt med spesialiserte brønner (tanker) med kjølesystemer og avanserte overvåkingssystemer som bidrar til å opprettholde gunstige forhold for slakteklar fisk under transport fra merdene til enten ventemerder eller direkte til slakteri. Brønnene er koblet til pumper og rørsystemer som sikrer jevn vannstrøm og god vannkvalitet. Fartøyene varierer både i størrelse og i teknisk utrustning, men felles for flåten er et sterkt fokus på fiskevelferd, biosikkerhet og miljøvennlig teknologi.
Nye fartøyer designes for å redusere stress og ivareta fiskevelferden og mekanisk slitasje på fisken under transport og lusebehandling. Moderne brønnbåter er betydelig større enn tidligere generasjoner, og kan frakte store mengder levende laks over lengre avstander, grunnet mer avanserte fartøy med betydelig overvåking og sikring av vannkvaliteten samt fiskevelferden.
Som figuren nedenfor viser, har antallet brønnbåter ikke økt de siste fem årene. Størrelsen og kapasiteten til å frakte større menger fisk over lengre avstander har derimot økt. Det vil si at effektiv drift har ført til færre, men større og mer avanserte fartøy
For mer detaljert informasjon om brønnbåtoperasjoner vises det til Brønnbåtveilederen (www.bronnbatveilederen.no), som gir en grundig oversikt over drift og håndtering, også i form av læringsvideoer.
Faktorer som påvirker fiskens stressnivå under brønnbåttransport:
Åpent brønnsystem
I åpne brønnsystemer får fisken en kontinuerlig tilførsel av friskt sjøvann som betyr at brønnene (tankene) der fisken oppholder seg under transport, har direkte forbindelse med sjøen utenfor båten. Systemet sikrer god vannutveksling mellom brønnene om bord og sjøvannet utenfor båten, og avfallsstoffer føres ut av brønnene. Sjøvannet strømmer fritt gjennom åpne ventiler, vanligvis plassert i den fremre delen av brønnen.
Under selve transporten får fisken vanligvis bedre mulighet til å restituere seg. En lengre transporttid er derfor ikke nødvendigvis negativ for fisken, forutsatt at transportforholdene er gode og at vannkvaliteten opprettholdes.
Åpne brønnsystemer er avhengige av at vannkvaliteten i sjøen der båten seiler er gode. Dårlige værforhold kan stresse fisken og redusere vannutskiftingen gjennom ventilene. Dette kan føre til lavere oksygentilførsel i brønnene. Ved behov, kan ekstra oksygen tilsettes i vannet. Oksygenmetningen bør holdes mellom 80 og 100 prosent for å unngå både for lave oksygennivåer (hypoksi) og for høye nivåer (hyperoksi), som begge kan være skadelige for fisken.
Lukket og semilukket brønnsystem
I et lukket system har brønnbåten lukkede ventiler og kontinuerlig vannsirkulasjon i brønnene. Dette er gunstig for biosikkerheten og hindrer spredning av smittsomme sykdommer, fordi sjøvannet holdes adskilt fra omgivelsene og behandles om bord. Dette er særlig viktig når fartøyet seiler gjennom områder med smitte eller nær andre oppdrettsanlegg. Ved semilukket transport desinfiseres vannet enten på vei inn i båten, før det slippes ut, eller både før inntak og utslipp.
Brønnbåter med lukkede systemer kan transportere fisk fra oppdrettsanlegg til slakteri ved fisketettheter på opptil 200 kg laks per m³. Fartøyene er utstyrt med avansert teknologi for kontinuerlig overvåking og regulering av sentrale vannparametere, som oksygen (O₂), karbondioksid (CO₂), pH og temperatur. Vannkvaliteten påvirkes særlig av fiskens stoffskifte og mengden avfallsstoffer som fisken produserer. I slike systemer er oksygenmangel samt opphopning av CO₂ og ammoniakk (NH₃) blant de viktigste begrensende faktorene. Transport av fisk i lukket brønn krever god kapasitet for å lufte ut CO₂.
Utskillelsen av CO₂ og NH₃ fra fisken kan gi problemer, avhengig av blant annet aktivitetsnivå, fastetid, fiskestørrelse og temperaturen i vannet. CO₂ som dannes gjennom stoffskiftet, kan reagere med vann og danne karbonsyre (H₂CO₃). Karbonsyren kan videre spaltes til hydrogenioner (H⁺) og bikarbonat (HCO₃⁻) (ligning 1), noe som kan gi et pH-fall i vannet. Endringer i pH, samt opphopning av CO₂ og NH₃, kan påvirke fiskens fysiologiske prosesser negativt.
I lukkede systemer sirkuleres sjøvannet kontinuerlig mellom brønnen og luftebokser. Her tilføres vannet oksygen, samtidig som CO₂ fjernes. På denne måten opprettholdes en god vannkvalitet med tilstrekkelig oksygeninnhold i brønnen.
Opphopningen av NH3 og NH4+ uttrykkes samlet som totalt ammoniumnitrogen (TAN), og måles i N mg/l. NH3 er svært giftig for fisken fordi det har høy gjennomtrengelighet (permeabilitet) gjennom gjellene. Selv lave konsentrasjoner av NH3 kan skade gjellene. Økt CO₂-konsentrasjon og redusert pH kan imidlertid forskyve likevekten mot den ioniserte formen NH₄⁺ (ligning 2). Dette er et større molekyl med betydelig lavere permeabilitet inn i gjellene, noe som reduserer giftigheten.
Oppgitt nedre grense for pH varierer fra 6,3 til 6,8 og øvre grense for CO2 varierer fra 15 til 30 mg/l. For TAN varierer oppgitte grenseverdier mellom 2 og 5,5 mg/l, mens andre forholder seg til ammoniakk (NH3) på 25 µg/l. Mengden ammoniakk er den giftigste formen og beregnes ut fra TAN, pH, temperatur og saltholdighet. Derfor må man være spesielt oppmerksom på sensorenes nøyaktighet og kalibrering, samt forhold som fører til plutselig pH-stigning.
Se Brønnbåtveilederen om du ønsker mer kunnskap.
Overvåking i brønnbåter
Moderne brønnbåter er utstyrt med avansert teknologi, blant annet sensorer, kameraer og kontrollsystemer, for kontinuerlig overvåking av fiskens adferd vannkvaliteten om bord. Viktige vannparametere som måles, er blant annet innholdet av oppløst oksygen og karbondioksid, temperatur, ledningsevne, pH, TAN, vannsirkulasjon og turbiditet.
Brønnbåtene har også alarmsystemer som varsler mannskapet dersom verdiene avviker fra fastsatte grenseverdier, for eksempel ved for lavt oksygeninnhold. Overvåkings- og alarmsystemene gir nøyaktige data som gjør det mulig å iverksette nødvendige tiltak raskt. Dette bidrar til å sikre gode vannforhold og ivareta fiskens velferd under transport.
Utvikling av brønnbåter
Transport av levende fisk går flere hundrede år tilbake i tid, siden fersk fisk ble høyt verdsatt da, som nå. Båtene som ble brukt til å frakte levende fisk og skalldyr ble kalt «kvase».
Model av Kvase til Fiskeri og Transport af levende Fisk fra utstilling København 1888 (Lenken fører deg til digitaltmuseum.no).
Kvasene spilte en viktig rolle i norsk fiskerihistorie ved å transportere levende fisk og skalldyr til markedene, og regnes som forløperne til dagens brønnbåter. Fartøyene hadde en brønn, som var et vanntett rom med åpninger i bunnen. Det friske sjøvannet som strømmet fritt inn og ut sørget for at fangsten holdt seg levende og fersk under transport, fra fiskeridistriktene til markedene. Kvasene ble brukt til transport av blant annet levende torsk og hummer til større markeder i Norge, som Bergen og Oslo, og til eksportmarkeder i Europa. Det finnes beskrivelser av kvaser tilbake til 1700 tallet, som antas å komme fra Tyskland.
De moderne brønnbåtene som frakter millioner av tonn med oppdrettslaks og smolt i dag, er teknologiske arvtakerne etter de gamle kvasene. Med fremveksten av norsk lakseoppdrett fikk brønnbåtene en ny og sentral rolle, og de ble raskt ryggraden i næringen ved å frakte smolt fra settefiskanlegg til sjøanlegg og slakteklar fisk fra oppdrettsanleggene til slakteriene.
De første brønnbåtene slik vi kjenner de i dag, var ombygde fiskebåter med åpne systemer. Etter 1969 og tidlig på 1980‑tallet ble flere brønnbåter tatt i bruk. De var under 20 meter lange og hadde 50–100 m3 brønnkapasitet, som er relativt lite og begrenser transportmengden av levende fisk.
Brønnbåtene har utviklet seg raskt de siste tiårene og er blitt både større og mer teknologisk avanserte. Dagens fartøy er både større, mer avanserte og bedre tilpasset kravene til fiskevelferd, biosikkerhet og effektiv og bærekraftig transport.
Transport av fisk i brønnbåter kan utføres med enten åpne, lukkede eller semilukkede brønnsystemer. Brønnbåter med åpne systemer tar vann inn direkte fra sjøen, som slippes tilbake til omgivelsene etter at det har strømmet gjennom tankene. Brønnbåter med lukkede systemer holder vannet innenfor systemet, der det resirkuleres og renses ombord. Båter med lukkede og semilukkede systemer er mer moderne og i dag brukes i all hovedsak lukkede brønner (eller semilukkede systemer) under transport av levende fisk i Norge. Dette er for å hindre spredning av alvorlige fiskesykdommer.
Teknologiske fremskritt, bedre akvakulturpraksis og økt fokus på fiskevelferd har drevet utviklingen av brønnbåter. Moderne brønnbåter har større lastevolum, mer automatisering og avansert utstyr for overvåking av fisken i tankene som sikrer både god vannkvalitet, fiskevelferd og produktkvalitet. Brønnbåtene har også alarmsystemer som varsler når for eksempel oksygennivået er for lavt. Velferdsmessige krav til transporten stilles også av Mattilsynet og i Forskrift om transport av akvakulturdyr (Link til lovdata).
God produksjonspraksis om bord omfatter blant annet filtrering, ozonbehandling og klorering for håndtering av prosessvann. Resirkuleringen av sjøvann vasker bort slim og blod, som er organiske materialer som kan bidra til forurensning. Blodvannet er fullstendig innesluttet i det lukkede systemet til båten og pumpes til landbaserte anlegg for desinfisering.
Blant ledende rederier i Norge og verden for laks i brønnbåtnæringen er Rostein AS og Sølvtrans AS, med henholdsvis 21 og 42 fartøyer (2026). Sølvtrans ble stiftet i 1986 med en ombygd fraktebåt som en sped start, mens Rostein ble etablert som er rederi og aksjeselskap i 1996. Det finnes andre betydelige rederier, slik som Seistar Holding som ble opprettet i 2000.
Klikk på logoene for å lære mer om rederiene og de nyeste brønnbåtene deres.
Felles for brønnbåtrederiene er at de prioriterer trygg transport, fiskevelferd, biosikkerhet og bærekraftig energiforbruk. Å rangere størrelsen på de største fartøyene i dag, avhenger av hvordan man måler størrelse.
«Sølvtrans har verdens lengste, Frøy har verdens bredeste og Bakkafrost summerer opp flere tanker enn det vi gjør»
Sigbjørn Stangeland, Sølvtrans juli 2026. Uttalelse hentet fra Intrafish.
Transport av fisk med bløggebåt
Bløggebåter er prosessfartøy som bedøver, avliver og bløgger fisken ved merdkanten og transporterer fisken til et slakteri for sløying og videre prosessering. Bløggebåter er dermed slakterier til sjøs. Under sjøreisen til land kjøles fisken ned til optimal temperatur og transporten er lukket, som reduserer faren for smittespredning. Ansatte som arbeider med bedøving og avliving, skal ha nødvendig kompetanse og forståelse for dyrevelferd.
Bløggebåt har mange navn: Bløggebåter omtales også som slaktefartøy, slaktebåt, prosessfartøy og stun-and-bleed vessels.
Felles for disse båtene er at de bedøver og avliver fisk på båten og transporterer død fisk.
Flåten har vokst raskt de siste årene siden den første bløggebåten, MS Tauranga, ble tatt i bruk i 2008. De siste årene har flere nye bløggebåter, med lengder fra 15 til 70 meter, blitt satt i drift i Norge. Flere fartøy er under bygging for det internasjonale havbruksmarkedet.
Bløggebåtene er utstyrt med automatiserte systemer for blant annet veiing, bedøving og bløgging. Fisken kan dermed veies nøyaktig, bedøves og bløgges før den lagres i nedkjølt sjøvann (RSW). Fiskevelferd er et av fundamentene som prosessbåt-konseptet er bygget på. Ved å bedøve og avlive (bløgge) fisken ved merdkanten minskes antall håndteringer av levende fisk, og risikoen for at fisk dør under transport forsvinner.
Ettersom bløggebåter transporterer fisk som allerede er avlivet og utblødd og ikke levende fisk, kan de øke mengden fisk per kubikk lasterom. En bløggebåt kan ha en lastefordeling på omtrent 70 % fisk og 30 % vann, sammenlignet med brønnbåter, der 15–18 % av volumet består av levende fisk, mens resten er vann. Dette gir bløggebåtene bedre volumutnyttelse. Båtene er gjerne mindre enn brønnbåter, med lavere utslipp, for samme volum fisk. Bløggebåter er også nyttige ved nødslakting på grunn av uforutsette omstendigheter som sykdommer, algeoppblomstring og ekstremvær. Under slike omstendigheter kan transport av levende fisk fra oppdrettsanlegget til land være krevende for fisken. Ved å slakte fisken ombord, og transportere den etter avliving, er det mulig å mindske risikoen for at fisken dør ombord. Fisk som dør under transport fra merd til slakteri kan ikke omsettes som menneskemat. Ved å avlive fisken på merdkanten, kan mengden fisk som omsettes til menneskemat derfor økes.
Klikk på logoene og lær mer om rediene, flåten og sertifiseringer
Her finner du Mattilsynets Veileder for slaktebåter som slakter til menneskemat
Veilederen er nyttig for de som har ansvar for slaktebåter som slakter oppdrettsfisk til menneskemat, eller som arbeider på slike båter. Den vil også være nyttig for oppdrettere som bruker slaktebåter til å slakte fisken sin. Mattilsynet definerer alle båter som bedøver og avliver fisk for slaktebåter, siden regelverket ikke skiller mellom disse båtene.
Hva er forskjellen på en bløggebåt og brønnbåt?
Slakting i sjø gjennomføres ved hjelp av bløggebåter, der fisken avlives direkte ved oppdrettsmerden. Figuren nedenfor viser forskjellene mellom prosessene som utføres om bord på brønnbåter og bløggebåter, samt prosesser som gjennomføres på land.
Bildetekst: Prosesseringstrinn på brønnbåttransport (til venstre) og den nyere metoden ved slakting i sjø (bløggebåt). RSW betyr nedkjølt sjøvann. Blåfargen representerer prosessene til sjøs, mens grønn er på land. SETTE INN NY FIGUR OG TEKST – INKL PUMPING
Bløggebil
I 2022 ble den første spesialutstyrte lastebilen med mulighet for å slakte og transportere fisk på land tatt i bruk. Lastebilen (bløggebilen) er utstyrt med en elektrisk bedøver, manuelle bløggebrett og kjøletanker. Den er utviklet for småskala slakting og har en total kapasitet på 10 tonn. Foreløpig benyttes den til transport av ferskvannsarter som brunørret og røye, samt sjøvannsarter som piggvar og kveite. Løsningen representerer en innovativ og fleksibel tilnærming til slakting og transport av fisk, særlig for virksomhet i mindre skala.
Illustrasjon av bløggebil av Sirdal Stun. Bildene brukes med tillatelse fra Sirdal Stun. Begrenset gjenbruk.
Her pumpes røye opp fra merd og inn i bløggebilen
Pumping av røye inn i bløggebil og bedøving og bløgging- kan du lage disse til en loop og sladde ansiktet til han til venstre / legge tekstboks over- legge videone ved siden av hverandre så de triller samtidig? Foto: Turid Mørkøre
Referanser
Lovdata. (2013). Forskrift Om Kvalitet På Fisk Og Fiskevarer https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-06-28-844
Mattilsynet. (2023). Sluttrapport for nasjonal kampanse med oppdrettsfisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil, såkalt produksjonsfisk. Mattilsynet.
Mejdell, C. M., Midling, K. Ø., Erikson, U., Evensen, T. H., & Slinde, E. (2009). Evaluering av slaktesystemer for laksefisk i 2008–fiskevelferd og kvalitet. Veterinaerinstituttets rapportserie, 01-2009. Veterinærinstituttet, Oslo, Norge.
NISF. (1999). Quality grading of farmed salmon. In. National Industry standard for fish. Noble, C., Nilsson, J., Stien, L. H., Iversen, M. H., Kolarevic, J., & Gismervik, K. (2018). Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd. FHF prosjekt 901157.