Trenging


For å håndtere større mengder fisk under operasjoner som lusebehandling, prøvetaking, slakting og transport, er det vanlig å samle fisken i høy tetthet, en prosess som kalles trenging. Det er viktig å være klar over at trenging over tid med høy tetthet utgjør en betydelig risiko for fiskevelferden, da den kan føre til kollaps av stimadferd, økt stress, intens svømmeaktivitet og i verste fall panikk.

Det finnes forskrifter som ivaretar fiskevelferden under slakteprosesser, og RSPCA er en slik forskrift. RSPCA (Royal Society for the Prevention of Cruelty for Animals) er en uavhengig dyrevernsorganisasjon basert i Storbritannia.

I følge RSPCA-forskriftene, bør trengingsprosessen ikke overstige 2 timer. Mattilsynet anbefaler at oksygennivået overvåkes nøye under trengingsprosessen, med mindre prosessen varer under 30 minutter og vanntemperatur er under 6°C.

For at fisk i oppdrett skal trives og ha god velferd, må den ha tilgang på nok oksygen. Vi vet at et oppløst oksygennivå under 7mg/L kan føre til oksygenmangel (hypoksi) hos laks. Lite oksygen fører til at fisken blir stresset, og hypoksisk stress er et av de største velferdsproblemene innen lakseoppdrett i dag.

Oppløst oksygen i vann (DO, eller dissolved oxygen) måles ofte i mg/L. Dette kan også uttrykkes som prosent metning, som refererer til hvor mye DO vannet inneholder i forhold til den maksimale mengden oksygen som kan oppløses ved en gitt temperatur.

Grensen for hypoksisk stress er avhengig av temperaturen. Ved høyere temperaturer avtar oppløseligheten av oksygen i vannet, som betyr at laks kan være mer utsatt for hypoksi når det er varmt i vannet. Siden fisk har samme temperatur som vannet de lever i, vil vannets temperatur også påvirke fiskens stoffskifte.  En høyere temperatur kan øke stoffskiftet, noe som kan føre til at hypoksi inntreffer raskere.

Hvor grensen for dårlig vannkvalitet med tanke på oksygennivå bør gå er fremdeles usikker, men Mattilsynet har angitt noen grenseverdier. For laks er 100 prosent oksygenmetning gitt som optimalt, metningsgrader ned til 60 prosent kan tolereres, mens 50 prosent krever at alle andre forhold er optimale. Under 40 prosent er regnet som uakseptabelt.

Langvarig eller svært tett trenging i et begrenset område kan forstyrre fiskens naturlige svømmemønster, redusere oksygennivået i vannet, øke stressresponsene hos fisken (glukose, laktat og kortisol), svekke immunsystemet og føre til skader og dødelighet. Dette kan også resultere i tap av slim og skjell, forkortet pre-rigor  tid, gi økt filetspalting og redusert filetkvalitet etter slakting. Derfor er det viktig å overvåke trengingsprosessen nøye for å sikre fiskens velferd og god sluttkvalitet.

Atferden til fisken under trenging kan vurderes etter en intensitetsskala skala fra 1 til 5 (figur 4). Målet er å oppnå nivå 1, der fisken svømmer rolig i overflaten. Nivå 4 og 5 er uakseptabel høy trenging, og er ikke tillatt i henhold til norske forskrifter.

Figur 4. Illustrasjonen er hentet fra FISHWELL-håndboken som beskriver ulike nivåer av trengningsintensiteten under overflateovervåkning ifølge Mejdell, Midling, Erikson, Evensen og Slinde (2009) og RSPCA. Figur av D. Izquierdo-Gomez, C. Noble og K. Gismervik. Bilder og tekst gjengitt med tillatelse fra Alistair Smart, Smart Aqua, Hazelwood Park, South Australia og RSPCA. Sitert med tillatelse fra Noble et al. (2018).

Operasjonelle velferdsindikatorer (OWIer) gir omfattende veiledning i å evaluere fiskevelferd under ulike operasjoner, herunder trenging, pumping, bedøving og slakting (Se FISHWELL-håndboken).