Teknologiske fremskritt og investeringer i havbruksnæringen har ført til en betydelig utvidelse av produksjonen av fisk og størrelsen på merdene i sjøen. For å kunne håndtere slaktingen av den store mengden fisk, har kapasiteten til slakteriene økt. Kapasiteten til de enkelte slakteriene har også økt betydelig, noe som betyr at hvert enkelt slakteri kan ta inn og håndtere mer fisk enn tidligere.
I løpet av de siste 30 årene har antallet slakterier gått ned fra omtrent 250 til dagens 40 slakterier. I tillegg til at færre slakterier håndterer en økt biomasse, tømmes merdene raskere, noe som krever større og mer effektive transportmetoder.


Figur til høyre: Foredlingsanlegg for laks og regnbueørret i Norge i 2018. Fargen og størrelsen på sirklene representerer hvert anleggs produksjonskapasitet. Av Jørn Larsen Ringvall (2019). Begrenset gjenbruk.
Tabell: Godkjente slakterier. Antall anlegg for slakting av laksefisk fra 2020-2024. Kilde Mattilsynet

Norsk regelverk for slakting av oppdrettsfisk
Produksjonen av marine oppdrettsarter i Norge er regulert av Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) (FOR-2008-06-17-822). §16 omhandler slakting og håndtering av døde akvakulturdyr, mens §34 dekker avliving av fisk.
Mattilsynet fører tilsyn med akvakulturanleggene. I henhold til Forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr (FOR-2006-10-30-1250) skal slakte- og prosessanlegg være registrert og godkjent av Mattilsynet. Målet er å fremme god fiskevelferd og helse hos akvakulturdyr under slakteprosessene. Denne forskriften inneholder strenge hygieneforskrifter for håndtering av slaktefisk og tilleggskrav som sikrer fiskevelferden. Forskriften krever at slakte- og prosessanlegg bruker humane bedøvings- og avlivingsmetoder, og at fisken skal være bedøvd før avliving.
Transporten av levende fisk er regulert av Forskrift om transport av akvakulturdyr (transportforskriften) (FOR-2008-06-17-820), som sikrer god fiskevelferd og hygiene. Alle transportenheter må være godkjent av Mattilsynet. Forskriften omfatter generelle velferdsparametere og hygieniske krav som skal overvåkes under brønnbåttransport. Dette inkluderer vannkvalitet, vannvolum, håndtering, temperatur, fisketetthet samt krav til rengjøring og desinfeksjon.
I henhold til §9a skal «brønnbåter som transporterer levende fisk til eller fra akvakulturanlegg, ha posisjonsrapporteringsutstyr om bord som tilfredsstilles kravene i forskrift 24.mars 2010 nr. 454».
