Innhold
Vitaminer
Vitaminer er organiske forbindelser som trengs i små mengder for stoffskifte og omsetning av karbohydrater, fett og proteiner. Hvert vitamin har en egen spesiell funksjon og de har ikke kjemisk slektskap til hverandre. Tilstrekkelig tilførsel av vitaminer bidrar til god vekst, helse og trivsel for fisken. I fiskefôr antas råvarene å inneholde for lite vitaminer, så behovet blir derfor sikret gjennom tilsetning av vitaminpreparater.
Vitaminene kan deles inn i to grupper: fettløselige (A, D, E og K) og vannløselige (B-gruppen og C) (Tabell 1). De har forskjellig løselighet i kroppen, og de absorberes, transporteres, skilles ut og lagres i forskjellig grad. De fettløselige vitaminene har størst lagringskapasitet (måneder til flere år), mens de vannløselige lagres i liten grad, så fisken må få tilskudd av disse jevnlig med fôret. Ved overskudd av vannløselige vitaminer vil de hovedsakelig skilles ut i urinen. God fettfordøyelse vil ha positiv effekt på absorpsjon av de fettløselige vitaminene, som tas opp i tarmen sammen med fett. Overskudd av fettløselige vitaminer lagres i kroppen (spesielt A og D), og kan i motsetning til de vannløselige vitaminene føre til forgiftning ved for høyt opptak.
Tabell 1: Vitaminer og deres funksjon, kilde, sensitivitet og sykdommer ved mangel.
Fettløselige | Funksjon | Mangelsykdommer | Kilde | Sensitivitet | |
A | Regulerer vekst og deling av forskjellige celletyper Viktig for syn, reproduksjon og fosterutvikling | Dårlig appetitt Redusert vekst Anemi Øyeskader Finneråte | Fet fisk Fiskelever | Luft Lys | |
D | Opprettholde innholdet av fosfat og kalsium i blodet for muskler og skjelettmineralisering | Nedsatt vekst Fettlever Endringer i muskulatur | Fet fisk Fiskeolje Planter | Sterk varme | |
E | Antioksidant | Nedsatt reproduksjonsevne Muskelskader Væskeopphopning buk | Vegetabilsk fett | Sterk varme Lys | |
K | Blodkoagulasjon | Koakulasjonsproblemer | Fiskemel | Lys | |
Vannløselige | B-komplekset | Energigivende næringsomsetning | Dårlig appetitt og vekst Avvikende svømmebevegelser Nervøse symptomer Hudskader Anemi Sammenvokste gjeller | Gjær og kornprodukter Fiskemel Vegetabilsk materiale Innmat Lever | Koking Lys |
C | Vedlikehold og nydannelse av vev Beskytter fettsyrer mot oksidering Stimulerer opptak av jern i tarmen Kan beskytte mot infeksjoner og skader på skjell og slimlag Lege vintersår raskere | Misdannelser Blødninger Anemi Nedsatt vekst og aktivitet | Lever Nyrevev | Luft Fuktighet Varme |
Mineraler
Mineraler er uorganiske stoffer som kjennetegnes ved at de ikke kan forbrennes. De har både oppbyggende og regulerende funksjoner, i tillegg til å være helt nødvendige for at kroppen skal kunne fungere og vokse. Ca. 15 mineraler er ansett som essensielle og disse får fisken gjennom fôr og omringende vann (Tabell 2). Mineralene blir tatt opp gjennom gjellene, huden og tarmen når fisken drikker sjøvann. På grunn av dette er det vanskelig å avgjøre hvilke mineraler og hvor mye som skal tilføres gjennom fôret. Vegetabilske proteinkilder inneholder mindre mengder tilgjengelige mineraler enn fiskemel, så i fôrformuleringer med høy vegetabilsk andel blir det tilsatt mer mineraler. Fôrfaktoren vil påvirke behovet for mineraler. Halveres fôrfaktoren eller fordøyelsen, må konsentrasjonen av mineraler dobles.
Mineralene kan deles inn i to grupper, makromineraler og mikromineraler (sporstoffer), ut fra størrelsen på behovet. For makromineralene oppgis behovet som g/kg fôr, mens mikromineraler angis i mg eller µg/kg fôr.
Tabell 2: Noen mineraler og deres funksjon. Basert på Turid Mørkøre og Olai Einen (1997).
Norsk navn | Atomsymbol | Funksjon | |
Makromineraler | Fosfor | P | Syre-base-regulering Skjelett Energiomsetning Del av cellemembran DNA RNA |
Kalsium | Ca | Skjelett Blodkoagulering Muskel- og nerveaktivitet | |
Magnesium | Mg | Omsetning av karbohydrater Proteinsyntesen | |
Natrium, kalium, klorid | Na, K, Cl | Elektrolytter Smoltifisering | |
Sporstoffer | Jern | Fe | Oksygenbinding til erytrocytter |
Kopper | Cu | Erytrocyttsyntese Enzymbestanddel | |
Sink | Zn | Stoffskiftet Proteinsyntese | |
Mangan | Mn | Næringsstoffomsetning | |
Selen | Se | Antioksidantbestanddel | |
Jod | I | Tyroksinbestanddel Næringsstoffomsetning Hormonutskillelse |
For lite mineraler kan gi flere symptomer på sykdom og noen mineraler kan gi forgiftning ved for høyt inntak. For eksempel er høyt innhold av jern i fôret forbundet med økt risiko for infeksjonssykdommer, fordi jern har en rolle i en rekke patogene mikroorganismer. I tillegg er det vist at høyt jerninnhold i fôret reduserer fiskens antistoffrespons etter vaksinasjon og naturlig smitte. Enkelte mineraler som selen og sink har en øvre tillatt grense i fôr.

Katarakt (grå stær) er en øyelidelse hvor øyets linse blir uklar og tåkete. Synet blir svekket og i alvorlige tilfeller kan det føre til blindhet. Det kan oppstå ved mangel på flere essensielle mikronæringsstoffer (mineraler, vitaminer og aminosyrer). Katarakt som oppstår på grunn av ernæring- og metabolismeproblemer er vanligvis tosidig. Pro- og antioksidanter kan til en viss grad påvirke en kataraktutvikling, og flere antioksidanter har vist å ha en beskyttende effekt. For lavt histidinnivå i fôr like før og etter smoltifisering øker risikoene for katarakt hos laks.