Vitaminer og mineraler


Innhold


Vitaminer

Vitaminer er organiske forbindelser som trengs i små mengder for stoffskifte og omsetning av karbohydrater, fett og proteiner. Hvert vitamin har en egen spesiell funksjon og de har ikke kjemisk slektskap til hverandre. Tilstrekkelig tilførsel av vitaminer bidrar til god vekst, helse og trivsel for fisken. I fiskefôr antas råvarene å inneholde for lite vitaminer, så behovet blir derfor sikret gjennom tilsetning av vitaminpreparater.

Vitaminene kan deles inn i to grupper: fettløselige (A, D, E og K) og vannløselige (B-gruppen og C) (Tabell 1). De har forskjellig løselighet i kroppen, og de absorberes, transporteres, skilles ut og lagres i forskjellig grad. De fettløselige vitaminene har størst lagringskapasitet (måneder til flere år), mens de vannløselige lagres i liten grad, så fisken må få tilskudd av disse jevnlig med fôret. Ved overskudd av vannløselige vitaminer vil de hovedsakelig skilles ut i urinen. God fettfordøyelse vil ha positiv effekt på absorpsjon av de fettløselige vitaminene, som tas opp i tarmen sammen med fett. Overskudd av fettløselige vitaminer lagres i kroppen (spesielt A og D), og kan i motsetning til de vannløselige vitaminene føre til forgiftning ved for høyt opptak.

Tabell 1: Vitaminer og deres funksjon, kilde, sensitivitet og sykdommer ved mangel.

Fettløselige FunksjonMangelsykdommerKildeSensitivitet
ARegulerer vekst og deling av forskjellige celletyper
Viktig for syn, reproduksjon og fosterutvikling
Dårlig appetitt
Redusert vekst
Anemi
Øyeskader
Finneråte
Fet fisk FiskeleverLuft Lys
DOpprettholde innholdet av fosfat og kalsium i blodet for muskler og skjelettmineraliseringNedsatt vekst
Fettlever
Endringer i muskulatur
Fet fisk
Fiskeolje
Planter
Sterk varme
EAntioksidantNedsatt reproduksjonsevne Muskelskader Væskeopphopning bukVegetabilsk fettSterk varme Lys
KBlodkoagulasjonKoakulasjonsproblemerFiskemelLys
VannløseligeB-kompleksetEnergigivende næringsomsetningDårlig appetitt og vekst Avvikende svømmebevegelser Nervøse symptomer
Hudskader
Anemi
Sammenvokste gjeller
Gjær og kornprodukter Fiskemel Vegetabilsk materiale
Innmat
Lever
Koking
Lys    
CVedlikehold og nydannelse av vev
Beskytter fettsyrer mot oksidering
Stimulerer opptak av jern i tarmen
Kan beskytte mot infeksjoner og skader på skjell og slimlag
Lege vintersår raskere
Misdannelser
Blødninger
Anemi
Nedsatt vekst og aktivitet
Lever
Nyrevev
Luft Fuktighet Varme

Mineraler

Mineraler er uorganiske stoffer som kjennetegnes ved at de ikke kan forbrennes. De har både oppbyggende og regulerende funksjoner, i tillegg til å være helt nødvendige for at kroppen skal kunne fungere og vokse. Ca. 15 mineraler er ansett som essensielle og disse får fisken gjennom fôr og omringende vann (Tabell 2). Mineralene blir tatt opp gjennom gjellene, huden og tarmen når fisken drikker sjøvann. På grunn av dette er det vanskelig å avgjøre hvilke mineraler og hvor mye som skal tilføres gjennom fôret. Vegetabilske proteinkilder inneholder mindre mengder tilgjengelige mineraler enn fiskemel, så i fôrformuleringer med høy vegetabilsk andel blir det tilsatt mer mineraler. Fôrfaktoren vil påvirke behovet for mineraler. Halveres fôrfaktoren eller fordøyelsen, må konsentrasjonen av mineraler dobles.

Mineralene kan deles inn i to grupper, makromineraler og mikromineraler (sporstoffer), ut fra størrelsen på behovet. For makromineralene oppgis behovet som g/kg fôr, mens mikromineraler angis i mg eller µg/kg fôr.

Tabell 2: Noen mineraler og deres funksjon. Basert på Turid Mørkøre og Olai Einen (1997).

 Norsk navnAtomsymbolFunksjon
MakromineralerFosforPSyre-base-regulering
Skjelett
Energiomsetning
Del av cellemembran
DNA
RNA
KalsiumCaSkjelett
Blodkoagulering
Muskel- og nerveaktivitet
MagnesiumMgOmsetning av karbohydrater
Proteinsyntesen
Natrium, kalium, kloridNa, K, ClElektrolytter
Smoltifisering
SporstofferJernFeOksygenbinding til erytrocytter
KopperCuErytrocyttsyntese
Enzymbestanddel
SinkZnStoffskiftet
Proteinsyntese
ManganMnNæringsstoffomsetning
SelenSeAntioksidantbestanddel
JodITyroksinbestanddel
Næringsstoffomsetning
Hormonutskillelse

For lite mineraler kan gi flere symptomer på sykdom og noen mineraler kan gi forgiftning ved for høyt inntak. For eksempel er høyt innhold av jern i fôret forbundet med økt risiko for infeksjonssykdommer, fordi jern har en rolle i en rekke patogene mikroorganismer. I tillegg er det vist at høyt jerninnhold i fôret reduserer fiskens antistoffrespons etter vaksinasjon og naturlig smitte. Enkelte mineraler som selen og sink har en øvre tillatt grense i fôr.

Figur 1: Beindeformitet i atlantisk laks. Sammenvokste ryggvirvler vist for hel fisk og filet. Av Turid Mørkøre.

Katarakt (grå stær) er en øyelidelse hvor øyets linse blir uklar og tåkete. Synet blir svekket og i alvorlige tilfeller kan det føre til blindhet. Det kan oppstå ved mangel på flere essensielle mikronæringsstoffer (mineraler, vitaminer og aminosyrer). Katarakt som oppstår på grunn av ernæring- og metabolismeproblemer er vanligvis tosidig. Pro- og antioksidanter kan til en viss grad påvirke en kataraktutvikling, og flere antioksidanter har vist å ha en beskyttende effekt. For lavt histidinnivå i fôr like før og etter smoltifisering øker risikoene for katarakt hos laks.


Powered By WordPress | LMS Academic